«Du skal ikke overse en uforklarlig hodepine eller en som stadig blir verre,» heter det i Pasienthåndboka.
Det finnes mange forskjellige typer hodepine, og her har vi en liten oversikt.
Tensjonshodepine
«Spenningshodepine» er en ufarlig tilstand. Vanlig. Ca. 1/3 av voksne har 2–14 episoder pr. måned. Beskrives ofte som et trangt bånd rundt hodet. Diffust trykkende/pressende karakter. Bilateral lokalisasjon. Øker vanligvis utover dagen. Mild kvalme, lys- eller lydskyhet kan forekomme. Oppkast er sjelden. Ingen forverring ved fysisk aktivitet.
Behandling
Fysisk aktivitet og tilstrekkelig søvn evt. fysioterapi. Smertestillende? Paracetamol eller ibuprofen kan være effektivt, men ved stort forbruk av smertestillende øker risikoen for medikamentindusert hodepine.
Migrene
Forekommer hos 18 % av kvinner , og 6% av menn. De fleste får første anfall før 40-årsalderen. Anfallene blir vanligvis mindre med årene. Årsåk er ikke fullstendig kartlagt, men mye tyder på at det er en sykdom i hjernen. Arv er trolig av betydning når det gjelder hvem som utvikler migrene, men det er flere faktorer som kan bidra til å utløse anfall. Dette kalles triggere. Vanlige triggere er ulike typer mat og drikke, f.eks ost, appelsiner, sjokolade, rødvin og alkohol. Søvnmangel, stress, hvile etter stress, sterke sanseinttrykk og menstruasjon kan også utløse migrene. Mange av pasientene har også andre former for hodepine, for eksempel tensjonshodepine.
Kjennetegnes av ensidig hodepine av pulserende karakter. Sidelokalisasjon kan variere fra anfall til anfall. Varighet 4–72 timer. Ledsages av kvalme, brekninger, lys- og lydskyhet. Forverres ved fysisk aktivitet. Eventuelt migreneaura – Det finnes ulike auratyper. Visuell aura er vanligst. Det kan arte seg som lysglimt i synsfeltet, sikksakklinjer eller ved at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner.
Prikking og stikking i hendene, samt svimmelhet og ustøhet kan også oppstå ved aura. Noen opplever talevansker. Sjeldnere oppleves forbigående lammelser, talevansker eller forvirring. Aura kan forekomme uten påfølgende hodepine.
Behandling
Paracetamol eller Ibux. Må tas når hodepinen starter, gjerne sammen med kvalmestillende. Mange med migrene trenger reseptbelagte medikamenter for behandling av migrene. Oppfølging av lege.
Kartlegg og unngå triggere (som for eksempel ulike typer mat og drikke som ost, appelsin, sjokolade, rødvin og stress og søvnmangel).
Avslapping på et mørkt og kjølig rom under anfall kan være lurt.
Hortons hodepine, Cluster-hodepine.
På folkemunne også kalt «selvmordshodepine.
Cluster-hodepine er en sjelden sykdom som kjennetegnes ved kraftig, skjærende eller sprengende hodepine som kommer som anfall om igjen og om igjen. Oftest er smertene lokalisert bak det ene øyet. Smertene er ulidelige, og flere mennesker er blitt drevet til selvmord på grunn av smertene.
En beskrivelse av smerten fra en med cluster-hodepine: – Det kjennes ut som om du får stukket én rødglødende elektrode inn i øyet, og én gjennom tinningen, og at disse møtes bak øyeeplet på venstre side.
Behandling:
Under det akutte anfallet kan inhalering av oksygen med oksygenmaske være en lettelse. Ellers kan man gi forebyggende medisiner med navn som verapamil, litium, glukokortikoider og ergotamin.
Cervikogen hodepine, nakkehodepine.
Ensidig hodepine, som regel mest uttalt i bakhodet. Utstråling mot øye eller tinning, eventuelt også mot skulder og overekstremitet på samme side. Smerte kan provoseres ved nakkebevegelser og/eller trykk på nakkestrukturer. Skyldes patologi i anatomiske strukturer i nakken.
Behandling
Avspenning og riktig bruk av rygg og nakke. Fysisk aktivitet er også viktig! Prøv yoga. Forsøk å unngå stillesitting og passivitet. Smertestillende og betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) kan ha god effekt i perioder med store smerter. Du bør imidlertid være forsiktig med sterkere smertestillende midler fordi overdreven bruk også kan gi medikamentindusert hodepine.
Fysioterapi er tidligere ofte blitt frarådet da det ofte forverrer tilstanden. Nyere kunnskap viser at en slik forverrelse ofte er forbigående, men den kan komme tidlig i behandlingen.
Tømmermenn, hangover
Den eksakte årsaken til bakrushodepine er ikke kjent, men man kjenner til mange utløsende faktorer: Alkohol gjør at blodkarene i hjernen til å utvide seg og kan endre virkningen av signalsubstansen serotonin i visse nerver i hodet. Det samme som skjer ved migrene. Alkohol fører også til uttørring, en vanlig årsak til migrene.
Behandling
Mat, søvn og tilstrekkelig væske er å anbefale. Les her for andre tips ved hangover.
Overforbruk av medikamenter
Paradoksalt nok kan alle medikamenter mot hodepine selv gi hodepine hvis du tar dem ofte nok. Dessverre er denne hodepinen vrien å skille fra andre former for hodepine. I visse tilfeller kan det være umulig å si om hodepinen skyldes det du fikk vondt i hodet av tidligere, eller medisinene du tar for å bli kvitt hodepinen.
Grovt sett kan vi si at alle som tar et kodein- eller triptan-basert medikament i mer enn 10 dager i måneden, er i faresonen. For paracetamol og ibuprofen vil 15 dager i måneden gi tilsvarende risiko.
Behandling
Det er bare én ting du kan gjøre: Slutt å ta smertestillende. Hodepinen vil som regel forverre seg til å begynne med. Forbedring vil du kanskje først merke en uke eller måned seinere.
– En sikker diagnose kan du først stille i ettertid. Hvis medikamentoverforbruks-hodepine foreligger, vil man etter vellykket kutt av overforbruket oppdage at hodepinen kommer sjeldnere enn før, sier overlege og førsteamanuensis Knut Hagen ved Nasjonalt Kompetansesenter for Hodepine ved St. Olavs Hospital til Pasienthåndboka.
Hjernesvulst
Under fire prosent av alle hjernesvulster oppdages på grunn av hodesmerter. Når det en sjelden gang er tilfellet, fører svulsten til trykkøkning i hodet. Dette medfører både hodepine om morgenen og oppkast.
Den konkrete årsaken til at hjernesvulster oppstår er ikke kjent. Både arvelige og miljømessige faktorer spiller en rolle.
Hjerneskanning (CT-røntgen og MRI-undersøkelse) er bare nødvendig når hodepinen ledsages av andre symptomer på hjernesvulst, så som synsforstyrrelser, kvalme, overtretthet, vekttap, epileptisk anfall og psykiske forandringer.
Behandling
kirurgi, strålebehandling og cellegift.
Hjernehinneblødning
Kjennetegnes av en plutselig, kraftig smerte i bakhodet. Mange beskriver det som å bli slått med et balltre. Stivhet i nakken og kvalme følger, og etter hvert tretthet. Blodet som ansamles gjør at trykket i hodeskallen øker, noe som kan skade hjernen og føre til hjerneinfarkt. Vanligvis skyldes hjernehinneblødning at en utposning på en arterie eller et blodkar (en medfødt misdannelse), sprekker. Blødningen kan også komme som følge av en hodeskade etter kraftig støt.
Behandling
Ring 113. Øyeblikkelig sykehusinnleggelse er nødvendig. Ofte mistes bevisstheten innen 15 minutter. Kirurgisk inngrep eller kateter settes inn for å stanse blødningen. Rundt 40 prosent som får hjernehinneblødning, dør.
Hjernehinnebetennelse (meningitt)
Vanlige symptomer ved siden av hodepine er høy feber, ledd- og muskelsmerter, medtatt allmenntilstand, omtåket bevissthet, nakke- og ryggstivhet, kvalme, brekninger, lysskyhet og kramper.
Virus er hyppigste årsak til hjernehinnebetennelse og er som regel en mindre alvorlig sykdom. Bakteriene streptokokker og meningokokker derimot er ansvarlig for 80 prosent av alle tilfeller med alvorlig hjernehinnebetennelse.
Behandling
Ring ambulanse. Uten riktig behandling kan en alvorlig, bakteriell meningitt medføre døden i løpet av 24 timer. Ved smittsom hjernehinnebetennelse gis antibiotika intravenøst. Foruten antibiotika gis kortison og næring og væske direkte i blodet de første dagene.