Søvn og søvnstadier

Søvn består av flere faser – i grove trekk lett søvn, dyp søvn og REM-søvn.

Stadium 1

Dette er overgangsfasen mellom våkenhet og søvn. I denne fasen slapper musklene av og øynene dreier langsomt rundt. Hjernebølgene noe langsommere og høyere i amplitude, og man mister gradvis bevisstheten. Denne søvnen bidrar lite til å forberede kropp og sinn til en ny dag. Testpersoner tror ofte at de er våkne og det er lett å vekke dem. Ved normal søvn befinner man seg i denne fasen i underkant av fem prosent av natten, men ved søvnproblemer er det ofte en økning i dette stadiet.

Stadium 2

Omtrent halvparten av totalt søvntid er i dette stadiet, og kalles gjerne for lett søvn. I denne faser mister du bevisstheten helt, og øyebevegelsene forsvinner. Musklene er nesten totalt avslappet og hjernebølgene er stadig langsommere, og har høy amplitude. Vekketerskelen øker, som vil si at det er vanskeligere å vekke deg enn i stadium 1.

Stadium 3 og 4

Disse stadiene regnes som dyp søvn, og rundt 25 prosent av søvntiden foregår i denne fasen. Dette er den viktigste fasen for å bli uthvilt og fungere optimalt dagen etter. De langsomme hjernebølgene, eller deltabølgene, dominerer søvnregistreringen, og skillet mellom stadium tre og fire går på mengden deltabølger.

I stadium fire ses deltabølger i mer enn halvparten av tiden. I denne fasen reagerer du ikke på ting rundt deg og er vanskelig å vekke. Hvis du vekkes fra dyp søvn, tar det tid før du fungerer normalt. Øynene og musklene er også helt i ro, men likevel kan det forekomme at man går i søvne. I denne fasen tisser også enkelte barn i sengen.

REM søvn

Denne søvnen kjennetegnes blant annet av hurtige øyebevegelser, også kjent som Rapid Eye Movements = REM. Hjernebølgene er relativt raske og har lav amplitude. Faktisk minner de om hjernebølgene man har i våken tilstand, eller under den lette søvnen i stadium 1. REM søvnen kalles ofte drømmesøvn, for det er i denne fasen at de fleste drømmene forekommer – selv om man kan drømme i de andre søvnstadiene også.

Søvnhygiene er viktig, og her er noen tips til god søvnhygiene:

    • ​Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen
    • Unngå å sove på dagtid
    • Unngå å drikke kaffe, te eller cola etter kl. 17. Alkohol forstyrrer også søvnen
    • Fysisk aktivitet gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid
    • Unngå å være sulten eller å innta et tungt måltid rett før leggetid
    • Unngå bruk av pc og mobil på senga
    • Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet
    • Unngå å se på klokka hvis du våkner i løpet av natta
    • Stå opp og gjør noe annet om du ikke får sove. Legg deg når du blir trøtt igjen
    • Sett av tid på dagen til å gå gjennom ting du bekymrer deg over
    • Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger

Prøv yoga with Adriene før leggetid, en 6-minutters video for ro og bedre søvn. 

Les alt om søvn i PDF fra Helsedirektoratet.

Kilde: visoverbedre.no

Du er ikke verdt noe!

Å få høre at man ikke er verdt noe er ødeleggende, og helt uriktig.

En tusenlapp er like verdifull om den er krøllete, slitt eller ligger nedtråkket på bakken – det samme er du!

Definisjon på selvfølelse eller selvaktelse, selvbevissthet, er å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.

Selvtillit, selvbilde og selvfølelse brukes mye om hverandre, men de betyr ikke det samme.

Selvbildet er det vi tenker om oss selv. Selvbildet utvikles gjennom oppveksten, og påvirkes av tilbakemeldinger vi får fra omgivelser. Gode tilbakemeldinger bidrar til et godt selvbilde, mens stadig kritikk bidrar til et dårlig selvbilde.

Selvfølelse er de følelsene vi har i tilknytning til selvbildet vårt, som omfatter både de sterke og de svake sidene våre. Det dreier seg om hvordan vi følelsesmessig verdsetter oss selv som den vi er.  Hvis en person anser seg selv som lite smart, men verdsetter det å være smart høyt, så vil det gi en dårlig selvfølelse.  Hvis en person anser seg selv som lat, men verdsetter det å være aktiv høyt, så vil det gi en dårlig selvfølelse.  Å være bevisst egen identitet, egen verdi og like egne kvaliteter gjør at det føles godt å være deg.  En som virker vellykket kan ha et bilde av seg selv som en som aldri er god nok. En som andre vurderer som lite vellykket kan synes at tilværelsen er strålende, fordi han / hun mestrer det de forventer av seg selv.

De som har lav selvfølelse, kjenner seg ofte usikre, engstelige og lite verdifulle. De som derimot har et god selvfølelse, kan også i perioder ha slike følelser, men de kjenner seg generelt mer betydningsfulle og trygge enn de som har dårlig selvbilde og lav selvfølelse. De som i utgangspunktet har god selvfølelse, vil lettere takle motgang og kritikk enn de som har lav selvfølelse.

Selvtillit er troen på det vi gjør og det vi kan, og henger sammen med å mestre. En persons selvtillit kan være helt forskjellig i forskjellige situasjoner:  Man kan ha høy selvtillit på jobben fordi man er  dyktig der, samtidig som selvtilliten som ektefelle kan være dårlig.  Vi kan også ha følelsen av å ha liten verdi på tross av at vi har god selvtillit på enkelte områder, fordi vi vet at vi mestrer det som trengs akkurat der.

Ikke alle er bevisste på at selvbildet, selvfølelsen eller selvtilliten er dårlig.   For mange kan det være nyttig å legge merke til følgende tegn:
Du er sjalu, komplimenter preller av, du styres av engstelse, du er overdrevent selvopptatt, du forklarer gode resultater med andre faktorer, du ser ned på andre og baksnakker, du føler deg stygg og tror løsningen ligger i å bli penere, du har skyldfølelse, du føler deg som en bløff og er redd for å bli avslørt, du er selvkritisk, du gjør ting for å ”bevise at du kan”, du er usikker og har vanskeligheter med å ta valg, du sammenlikner deg med andre og føler deg bare bra når du er best.  Lavt selvbilde og dårlig selvfølelse er en kilde til sosial angst.   Dette oppleves som tanker og ubehag rundt det å bli sett på eller tiltrekke seg oppmerksomhet og bli vurdert og evaluert.  Dette kan skape et ønske om å unngå sosiale settinger for å slippe ubehaget det skaper.

Hva skal du gjøre for å få bedre selvfølelse?

Ta vare på deg selv!  Tro på deg selv! Du trenger å behandle deg selv som en du bryr deg om. Lytt til deg selv, og ta hensyn til deg selv! Fortell deg selv at du er god nok! Ta imot og tro på gode tilbakemeldinger fra personer rundt deg. Vær glad i deg selv! Bli bevisst tanker og følelser, hva kommer de av? Skriv ned «fæle ting » du har gjort og frigjør deg fra skam og skyld ved å brenne papiret. Gjør ting som gjør deg glad, og som du mestrer! Snakk med mennesker som bryr seg om deg – tør å åpne deg! Fortell deg selv, evt. skriv ned ting du er stolt av, ting du har mestret og ta vare på det du har skrevet, f.eks i et glass med lapper, eller i en dagbok.  Gi mer faen! Lev i nuet – her kan yoga hjelpe!

Kilder: coachingklinikken.no

Stress ned!

Det kan virke som flere enn før er plaget med bivirkninger av stress. Å skulle prestere på jobb, skole, i vennegjengen og sosialt – i tillegg til å prestere på hjemmebane er krevende. Noen symptomer på stress er hodepine, hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger og depresjon. I en kort periode kan de fleste av oss takle stress – det er når stresset overtar at det kan bli et problem, og det er også da bivirkninger av stress kan gjøre oss syke, både kroppslig og mentalt.

Les denne artikkelen om hvordan stress påvirker kroppen vår, og tenk ut hva du kan gjøre for å forbedre en stressende hverdag.
Vil igjen trekke fram yoga som en fin aktivitet for å stresse ned – prøv det!

Ønsker dere en «nyyydlish» fredag

Du kan for eksempel bruke helgen til å begynne på Løplabbet sitt opplegg for nybegynnere – Bli en løper!

Eller du kan prøve Yoga! Vi hadde bare så vidt prøvd yoga før vi heiv oss rundt i 30 dager med Adriene! 30 dager med Adriene er absolutt å anbefale! Yoga var ikke bare å sitte med bena i kors og puste – vi brukte musklene, vi ble varm, ble med tiden mer tøyelig, mer rolig og vi sov kjempegodt etter yoga.

Fordeler ved å praktisere yoga;

Yoga forbedrer åndedrettet, gir energi og vitalitet til cellene i kroppen
Yoga øvelser masserer de indre organene og styrker nervesystemet
Yoga setter i gang blodsirkulasjonen og renser kroppen innvendig
Yoga regulerer ubalanse i kroppen og roer ned sinnet
Yoga gjør deg smidig i muskler og ledd.
Yoga styrker balanse og kjernemuskulatur
Yoga senker kortisol, adrenalin og kolesterol nivået i kroppen
Yoga og meditasjon gir basisk pH i kroppen. Ved å bruke en aktiv pust så puster vi inn oksygenrik luft som er basisk pH og puster ut karbondioksid som er sur pH.
Yoga skaper klarhet i kropp og sinn. Det kan føre til bedre selvdisiplin og integritet.

Ja, ka e vel bedre enn ei goo træningsøkt?
God helg! 😀