Trøtt, sliten, nedstemt? Du kan være plaget av PMS!

De vanligste symptomene på PMS og PMDD er tretthet, en følelse av oppblåsthet, irritabilitet og angst. Andre symptomer kan være:

  • en følelse av nedstemthet, håpløshet, eller å ikke ha noen verdi
  • engstelse, anspenthet og irritabilitet
  • humørsvingninger og hyppig gråt
  • vedvarende irritabilitet og sinne, og konflikter med familie, kolleger eller venner
  • redusert interesse for vanlige aktiviteter
  • konsentrasjonsvansker
  • tretthet, uopplagthet eller energimangel
  • apetittendringer i form av overspising, eller overdreven lyst på bestemte matvarer
  • søvnproblemer
  • avmaktsfølelse eller mangel på kontroll
  • ømme bryster, hodepine, ledd- eller muskelsmerter og vektøkning

Les videre for tips til behandling av PMS

Vil du bidra til forskning for å bekjempe sykdom?

Hva hvis vi sier at du kan bidra til forskning for å bekjempe sykdom som blant annet alzheimers og kreft  uten å betale i kroner og øre? Du donerer kun i ubrukt prosessorkraft.

Det eneste du trenger å gjøre er å laste ned et program som analyserer datablokker, og hvor resultatet av analysene sendes tilbake til prosjektet. Å analysere datablokker tar lang tid – så jo flere som bidrar, jo bedre.

Last ned programmet her, lag deg en bruker og join team Prosit med teamnummer 232596!

Vi vil gjerne høre fra de som bidrar sammen med team Prosit, og spør hvis du lurer på noe 🙂

Hukommelse – mat for hjernen!

Visste du at kostholdet ditt kan påvirke hukommelsen i både positiv og negativ retning?

Soyaprodukter  – forskning viser at personer med svært høyt inntak av soyaprodukter hadde 20% dårligere hukommelse.

Overdrevent mye karbohydrater – Utløser større mengder med insulin som gjør at enzymet som skal fjerne insulin jobber overtid med dette framfor å fjerne beta-amyloid, som er en gift som forårsaker Alzheimers.

Depresjon og angst – Personer som lider av depresjon og angst har 40% større risiko for milde svekkelser av hukommelse enn de som ikke slet med negative følelser.

Sivilstatus – Personer som lever i et parforhold kan ha betydelig lavere risiko for å rammes av demens enn de som er single, skilte, enker eller enkemenn.

Fet fisk – Personer som spiser fisk rik på omega-3 fettsyrer (laks, makrell, ansjos, tunfisk) tre eller flere ganger i uka, har nesten 26 prosent lavere risiko for demens eller slag.

Vin og sjokolade – Vin og sjokolade har begge et høyt innhold av flavonoider. Flavonoider er en undergruppe av antioksidanter, som er bra for hjernen – og hukommelsen.

Stress over tid er dessuten også en medvirkende årsak til dårlig hukommelse – les om stressmestring her.

Det er forsket på dietter som kan redusere risikoen for kognitive svekkelser og Alzheimers – to av disse er DASH-Dietten og Middelhavsdietten.

 

Kilde:  Forbes.com og Klikk.no

Du er ikke verdt noe!

Å få høre at man ikke er verdt noe er ødeleggende, og helt uriktig.

En tusenlapp er like verdifull om den er krøllete, slitt eller ligger nedtråkket på bakken – det samme er du!

Definisjon på selvfølelse eller selvaktelse, selvbevissthet, er å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.

Selvtillit, selvbilde og selvfølelse brukes mye om hverandre, men de betyr ikke det samme.

Selvbildet er det vi tenker om oss selv. Selvbildet utvikles gjennom oppveksten, og påvirkes av tilbakemeldinger vi får fra omgivelser. Gode tilbakemeldinger bidrar til et godt selvbilde, mens stadig kritikk bidrar til et dårlig selvbilde.

Selvfølelse er de følelsene vi har i tilknytning til selvbildet vårt, som omfatter både de sterke og de svake sidene våre. Det dreier seg om hvordan vi følelsesmessig verdsetter oss selv som den vi er.  Hvis en person anser seg selv som lite smart, men verdsetter det å være smart høyt, så vil det gi en dårlig selvfølelse.  Hvis en person anser seg selv som lat, men verdsetter det å være aktiv høyt, så vil det gi en dårlig selvfølelse.  Å være bevisst egen identitet, egen verdi og like egne kvaliteter gjør at det føles godt å være deg.  En som virker vellykket kan ha et bilde av seg selv som en som aldri er god nok. En som andre vurderer som lite vellykket kan synes at tilværelsen er strålende, fordi han / hun mestrer det de forventer av seg selv.

De som har lav selvfølelse, kjenner seg ofte usikre, engstelige og lite verdifulle. De som derimot har et god selvfølelse, kan også i perioder ha slike følelser, men de kjenner seg generelt mer betydningsfulle og trygge enn de som har dårlig selvbilde og lav selvfølelse. De som i utgangspunktet har god selvfølelse, vil lettere takle motgang og kritikk enn de som har lav selvfølelse.

Selvtillit er troen på det vi gjør og det vi kan, og henger sammen med å mestre. En persons selvtillit kan være helt forskjellig i forskjellige situasjoner:  Man kan ha høy selvtillit på jobben fordi man er  dyktig der, samtidig som selvtilliten som ektefelle kan være dårlig.  Vi kan også ha følelsen av å ha liten verdi på tross av at vi har god selvtillit på enkelte områder, fordi vi vet at vi mestrer det som trengs akkurat der.

Ikke alle er bevisste på at selvbildet, selvfølelsen eller selvtilliten er dårlig.   For mange kan det være nyttig å legge merke til følgende tegn:
Du er sjalu, komplimenter preller av, du styres av engstelse, du er overdrevent selvopptatt, du forklarer gode resultater med andre faktorer, du ser ned på andre og baksnakker, du føler deg stygg og tror løsningen ligger i å bli penere, du har skyldfølelse, du føler deg som en bløff og er redd for å bli avslørt, du er selvkritisk, du gjør ting for å ”bevise at du kan”, du er usikker og har vanskeligheter med å ta valg, du sammenlikner deg med andre og føler deg bare bra når du er best.  Lavt selvbilde og dårlig selvfølelse er en kilde til sosial angst.   Dette oppleves som tanker og ubehag rundt det å bli sett på eller tiltrekke seg oppmerksomhet og bli vurdert og evaluert.  Dette kan skape et ønske om å unngå sosiale settinger for å slippe ubehaget det skaper.

Hva skal du gjøre for å få bedre selvfølelse?

Ta vare på deg selv!  Tro på deg selv! Du trenger å behandle deg selv som en du bryr deg om. Lytt til deg selv, og ta hensyn til deg selv! Fortell deg selv at du er god nok! Ta imot og tro på gode tilbakemeldinger fra personer rundt deg. Vær glad i deg selv! Bli bevisst tanker og følelser, hva kommer de av? Skriv ned «fæle ting » du har gjort og frigjør deg fra skam og skyld ved å brenne papiret. Gjør ting som gjør deg glad, og som du mestrer! Snakk med mennesker som bryr seg om deg – tør å åpne deg! Fortell deg selv, evt. skriv ned ting du er stolt av, ting du har mestret og ta vare på det du har skrevet, f.eks i et glass med lapper, eller i en dagbok.  Gi mer faen! Lev i nuet – her kan yoga hjelpe!

Kilder: coachingklinikken.no

En hyllest til mor

Gratulerer med dagen alle mammaer! Håper alle mødre har blitt tatt godt vare på denne dagen! Å være en mamma er det fineste man kan oppleve! Det er et eventyr med frustrasjon, moro, svette, tårer og latter – og ikke minst kjærlighet. Å være mamma er litt av en oppgave – og selv om man blir satt pris på hver dag – på forskjellige måter, er det fint å bli gjort ekstra stas på denne dagen!  🙂

For moro skyld har vi samlet noen sitater fra ordtak.no om mødre.

En mors tålmodighet er som en tube tannkrem – den tar aldri helt slutt.
Ukjent

Det å være småbarnsmor er det mest rocka jeg har vært med på.
Kari Bremnes

Det fins ingen oppskrift på en perfekt mor, men en million oppskrifter på en god en.
Jill Churchill

Av og til er en mors styrke sterkere enn naturkreftene.
Barbara Kingsolver

Å være heltidsmor er en av de best betalte jobber … siden betalingen er ren kjærlighet.
Mildred B. Vermont

Mødre er alle litt gal.
JD Salinger

Tygge- og svelgeproblemer

Dysfagi er tygge- og svelgeproblemer. Dysfagi er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom som kan skyldes ulike tilstander og sykdommer. Disse tygge- og svelgeproblemene kan ramme personer i alle aldere, men det er mest vanlig hos eldre.  

Med tygge- og svelgevansker menes problemer med å bearbeide mat i munnhulen, føre den bakover mot svelget og selve svelgeprosessen.

Tygge- og svelgeproblemer kan være veldig plagsomt.

Råd for å forbedre spisesituasjonen.

Hudkreft og forebyggende kosttiltak

Basalcellekreft og plateepitelkreft er de vanligste formene for hudkreft. Begge oppstår i overhuden og sprer seg sjeldent til andre organer.

Kilde:

Escott-Stump, Sylvia(2012), Nutrition and Diagnosis-Related Care, LWW og Kreftforeningen.