Kjenner du deg igjen i disse tankemønstrene?

  • Alt-eller-ingenting tenkning. Deprimerte ser ofte på ting som sort eller hvitt. Tanker som at «ingenting nytter», «alt er håpløst», og «det kommer alltid til å være sånn» bidrar til å holde en passiv og tiltaksløs.
  • Bekymringer. Dette er å dyrke worst case scenarioer om hva fremtiden vil bringe. Bekymringer er hypotetiske tanker og derfor enda ikke en realitet.
  • Passivitet. Deprimerte gir ofte opp eller unngår situasjoner der de må ta ansvar for egen situasjon.
  • Mangel på selvhevdelse. Man unngår å si i fra om hva en selv vil og føler.
  • Perfeksjonisme. Hvis ikke ting går akkurat slik som den deprimerte vil kan det likegjerne være det samme.
  • Selvkritikk. Deprimerte hakker mye på seg selv og tviler på beslutninger de tar.
  • Offerrolle. Deprimerte tenker at de selv har lite å si for hvordan livet deres utvikler seg. De har gitt opp å ta styringen over egne valg og prioriteringer.

Hva kan du selv gjøre?

Drypp, TIA, hjerneslag – hva er forskjellen?

Et drypp, eller TIA ( transitorisk iskemisk attakk) som man sier på fagspråk, er et forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen. På folkemunne kaller vi det drypp eller hjernedrypp.

Et drypp (TIA) er et forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen.  Et drypp skyldes en blodpropp i hjernen (et hjerneinfarkt). Hjerneinfarkt kan skyldes både blodpropper som oppstår på stedet, eller blodpropper som fraktes til hjernen fra hjertet eller blodårer utenfor hjertet.

Ved et drypp vil du få samme symptomer som ved et hjerneslag, men symptomene vil oftest gå over innen 30 minutter. Selv om symptomene forsvinner er det uhyre viktig å ta dette på alvor! Et drypp er veldig ofte en advarsel på at et større hjerneinfarkt er i vente. Hele 1/3 av de som opplever et drypp vil få et hjerneslag i fremtiden; fem prosent innen to døgn og 12 prosent innen en uke.

Symptomer på drypp eller hjerneslag

Plutselig kan du kjenne at du blir svakere eller miste følelsen i en arm, eller et ben, eller du kan få snøvlete tale. Etter noen minutter kan disse symptomene ha gått over.

Symptomer inntreffer plutselig og uventet med tap av en eller flere kroppsfunksjoner. I de fleste tilfeller skjer det gjennom halvsidig nedsatt kraft i arm/bein, talevansker (problemer med å snakke eller forstå enkle ord/setninger) eller som ansiktsskjevhet.

Andre symptomer på hjerneslag kan være nummenhet i en kroppshalvdel, synsforstyrrelser (for eksempel tap av sidesyn, dobbeltsyn eller blindhet på ett øye), nedsatt balanse eller koordinasjon eller plutselig innsettende, eksplosjonsaktig hodepine som fører til at man umiddelbart avbryter aktiviteten man holder på med.

 

Hvis du har mistanke om at du eller noen du er sammen med har slag, kan du forsøke å få den som er rammet til å gjøre følgende:

  • Snakke tydelig
  • Vise tennene
  • Løfte armene

Er en eller flere av disse handlingene vanskelig å utføre kan det være tegn på hjerneslag. Merk at symptomene kan variere i både styrke og fremtoning.

Kontakt 113 umiddelbart – et drypp eller hjerneslag krever akutt vurdering og behandling.

Kilde: LHL

Søvn og søvnstadier

Søvn består av flere faser – i grove trekk lett søvn, dyp søvn og REM-søvn.

Stadium 1

Dette er overgangsfasen mellom våkenhet og søvn. I denne fasen slapper musklene av og øynene dreier langsomt rundt. Hjernebølgene noe langsommere og høyere i amplitude, og man mister gradvis bevisstheten. Denne søvnen bidrar lite til å forberede kropp og sinn til en ny dag. Testpersoner tror ofte at de er våkne og det er lett å vekke dem. Ved normal søvn befinner man seg i denne fasen i underkant av fem prosent av natten, men ved søvnproblemer er det ofte en økning i dette stadiet.

Stadium 2

Omtrent halvparten av totalt søvntid er i dette stadiet, og kalles gjerne for lett søvn. I denne faser mister du bevisstheten helt, og øyebevegelsene forsvinner. Musklene er nesten totalt avslappet og hjernebølgene er stadig langsommere, og har høy amplitude. Vekketerskelen øker, som vil si at det er vanskeligere å vekke deg enn i stadium 1.

Stadium 3 og 4

Disse stadiene regnes som dyp søvn, og rundt 25 prosent av søvntiden foregår i denne fasen. Dette er den viktigste fasen for å bli uthvilt og fungere optimalt dagen etter. De langsomme hjernebølgene, eller deltabølgene, dominerer søvnregistreringen, og skillet mellom stadium tre og fire går på mengden deltabølger.

I stadium fire ses deltabølger i mer enn halvparten av tiden. I denne fasen reagerer du ikke på ting rundt deg og er vanskelig å vekke. Hvis du vekkes fra dyp søvn, tar det tid før du fungerer normalt. Øynene og musklene er også helt i ro, men likevel kan det forekomme at man går i søvne. I denne fasen tisser også enkelte barn i sengen.

REM søvn

Denne søvnen kjennetegnes blant annet av hurtige øyebevegelser, også kjent som Rapid Eye Movements = REM. Hjernebølgene er relativt raske og har lav amplitude. Faktisk minner de om hjernebølgene man har i våken tilstand, eller under den lette søvnen i stadium 1. REM søvnen kalles ofte drømmesøvn, for det er i denne fasen at de fleste drømmene forekommer – selv om man kan drømme i de andre søvnstadiene også.

Søvnhygiene er viktig, og her er noen tips til god søvnhygiene:

    • ​Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen
    • Unngå å sove på dagtid
    • Unngå å drikke kaffe, te eller cola etter kl. 17. Alkohol forstyrrer også søvnen
    • Fysisk aktivitet gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid
    • Unngå å være sulten eller å innta et tungt måltid rett før leggetid
    • Unngå bruk av pc og mobil på senga
    • Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet
    • Unngå å se på klokka hvis du våkner i løpet av natta
    • Stå opp og gjør noe annet om du ikke får sove. Legg deg når du blir trøtt igjen
    • Sett av tid på dagen til å gå gjennom ting du bekymrer deg over
    • Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger

Prøv yoga with Adriene før leggetid, en 6-minutters video for ro og bedre søvn. 

Les alt om søvn i PDF fra Helsedirektoratet.

Kilde: visoverbedre.no

Når tall blir tull

Sliter du med å forholde deg til tid, sted, tall, retning, høyre og venstre? Kanskje du bare tenker at du er distrè?

Dyskalkuli er vedvarende vansker i matematikkfaget som ikke går over, men som kan håndteres med tilpasset opplæring.Trolig har mellom 5 og 10% av befolkningen dyskalkuli.

Noen kjennetegn er:

  • Hjernen strever med tallforståelse, mengde, tid og retning.
  • Elever med dyskalkuli sliter i matte, men er ofte flinke i andre skriftflige fag.
  • Personer med dyskalkuli sliter ofte med å skille høyre og venstre, nord, sør, øst og vest.
  • Noen får problemer med privatøkonomien.
  • Mange med dyskalkuli har problemer med klokka og forholde seg til tidspunkt.
  • Dyskalkuli er trolig like utbredt som dysleksi. Man antar at det rammer 5-10 prosent av befolkningen.

Les mer på dysleksiforbundet sine sider.

 

 

Dysleksi Norge anbefaler boka «Elever med vansker i matematikk – En veileder i utredning og tiltak” fra Øverby kompetansesenter til pedagogisk personell. Den kan også lastes ned som PDF her.

Kilde: www.dysleksiforbundet.no

Panikkangst?

There’s an app for that!

Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Et panikkanfall kommer uventet og oppleves som en intens frykt, sammen med symptomer som hjertebank, skjelving, pustevansker, brystsmerter, svimmelhet. Anfallene kan opptre fra mange ganger om dagen til bare noen få anfall per år. Under anfallet er du redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv. Panikkanfall kan opptre sammen med andre angsttilstander, men ved panikkangst kommer anfallene uten klare utløsende faktorer.

Les mer om panikkangst og appen som kan hjelpe her.

Vil du bidra til forskning for å bekjempe sykdom?

Hva hvis vi sier at du kan bidra til forskning for å bekjempe sykdom som blant annet alzheimers og kreft  uten å betale i kroner og øre? Du donerer kun i ubrukt prosessorkraft.

Det eneste du trenger å gjøre er å laste ned et program som analyserer datablokker, og hvor resultatet av analysene sendes tilbake til prosjektet. Å analysere datablokker tar lang tid – så jo flere som bidrar, jo bedre.

Last ned programmet her, lag deg en bruker og join team Prosit med teamnummer 232596!

Vi vil gjerne høre fra de som bidrar sammen med team Prosit, og spør hvis du lurer på noe 🙂

Du er ikke verdt noe!

Å få høre at man ikke er verdt noe er ødeleggende, og helt uriktig.

En tusenlapp er like verdifull om den er krøllete, slitt eller ligger nedtråkket på bakken – det samme er du!

Definisjon på selvfølelse eller selvaktelse, selvbevissthet, er å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.

Selvtillit, selvbilde og selvfølelse brukes mye om hverandre, men de betyr ikke det samme.

Selvbildet er det vi tenker om oss selv. Selvbildet utvikles gjennom oppveksten, og påvirkes av tilbakemeldinger vi får fra omgivelser. Gode tilbakemeldinger bidrar til et godt selvbilde, mens stadig kritikk bidrar til et dårlig selvbilde.

Selvfølelse er de følelsene vi har i tilknytning til selvbildet vårt, som omfatter både de sterke og de svake sidene våre. Det dreier seg om hvordan vi følelsesmessig verdsetter oss selv som den vi er.  Hvis en person anser seg selv som lite smart, men verdsetter det å være smart høyt, så vil det gi en dårlig selvfølelse.  Hvis en person anser seg selv som lat, men verdsetter det å være aktiv høyt, så vil det gi en dårlig selvfølelse.  Å være bevisst egen identitet, egen verdi og like egne kvaliteter gjør at det føles godt å være deg.  En som virker vellykket kan ha et bilde av seg selv som en som aldri er god nok. En som andre vurderer som lite vellykket kan synes at tilværelsen er strålende, fordi han / hun mestrer det de forventer av seg selv.

De som har lav selvfølelse, kjenner seg ofte usikre, engstelige og lite verdifulle. De som derimot har et god selvfølelse, kan også i perioder ha slike følelser, men de kjenner seg generelt mer betydningsfulle og trygge enn de som har dårlig selvbilde og lav selvfølelse. De som i utgangspunktet har god selvfølelse, vil lettere takle motgang og kritikk enn de som har lav selvfølelse.

Selvtillit er troen på det vi gjør og det vi kan, og henger sammen med å mestre. En persons selvtillit kan være helt forskjellig i forskjellige situasjoner:  Man kan ha høy selvtillit på jobben fordi man er  dyktig der, samtidig som selvtilliten som ektefelle kan være dårlig.  Vi kan også ha følelsen av å ha liten verdi på tross av at vi har god selvtillit på enkelte områder, fordi vi vet at vi mestrer det som trengs akkurat der.

Ikke alle er bevisste på at selvbildet, selvfølelsen eller selvtilliten er dårlig.   For mange kan det være nyttig å legge merke til følgende tegn:
Du er sjalu, komplimenter preller av, du styres av engstelse, du er overdrevent selvopptatt, du forklarer gode resultater med andre faktorer, du ser ned på andre og baksnakker, du føler deg stygg og tror løsningen ligger i å bli penere, du har skyldfølelse, du føler deg som en bløff og er redd for å bli avslørt, du er selvkritisk, du gjør ting for å ”bevise at du kan”, du er usikker og har vanskeligheter med å ta valg, du sammenlikner deg med andre og føler deg bare bra når du er best.  Lavt selvbilde og dårlig selvfølelse er en kilde til sosial angst.   Dette oppleves som tanker og ubehag rundt det å bli sett på eller tiltrekke seg oppmerksomhet og bli vurdert og evaluert.  Dette kan skape et ønske om å unngå sosiale settinger for å slippe ubehaget det skaper.

Hva skal du gjøre for å få bedre selvfølelse?

Ta vare på deg selv!  Tro på deg selv! Du trenger å behandle deg selv som en du bryr deg om. Lytt til deg selv, og ta hensyn til deg selv! Fortell deg selv at du er god nok! Ta imot og tro på gode tilbakemeldinger fra personer rundt deg. Vær glad i deg selv! Bli bevisst tanker og følelser, hva kommer de av? Skriv ned «fæle ting » du har gjort og frigjør deg fra skam og skyld ved å brenne papiret. Gjør ting som gjør deg glad, og som du mestrer! Snakk med mennesker som bryr seg om deg – tør å åpne deg! Fortell deg selv, evt. skriv ned ting du er stolt av, ting du har mestret og ta vare på det du har skrevet, f.eks i et glass med lapper, eller i en dagbok.  Gi mer faen! Lev i nuet – her kan yoga hjelpe!

Kilder: coachingklinikken.no

Hjelp, jeg er gravid!

Fortvil ikke. Her har vi forsøkt å samle det man trenger å vite om tiden før, underveis og etter den lille kommer til verden.

Det er mye man må tenke på når testen viser to streker. Hva trenger man av utstyr, klær, ting og tang til den lille? Hva skal den lille hete? Hva skjer med kroppen? Hva skjer under fødselen? Hva bør man passe på å spise mer eller mindre av?

Klikk her – Her har vi samlet nyttig informasjon – som oversikt over navn, utstyrsliste, alt om graviditet og fødsel, hvor du kan hente gratis babypakke med mer.

Vi blir glad for tilbakemelding hvis du savner noe her 🙂