Kjenner du deg igjen i disse tankemønstrene?

  • Alt-eller-ingenting tenkning. Deprimerte ser ofte på ting som sort eller hvitt. Tanker som at «ingenting nytter», «alt er håpløst», og «det kommer alltid til å være sånn» bidrar til å holde en passiv og tiltaksløs.
  • Bekymringer. Dette er å dyrke worst case scenarioer om hva fremtiden vil bringe. Bekymringer er hypotetiske tanker og derfor enda ikke en realitet.
  • Passivitet. Deprimerte gir ofte opp eller unngår situasjoner der de må ta ansvar for egen situasjon.
  • Mangel på selvhevdelse. Man unngår å si i fra om hva en selv vil og føler.
  • Perfeksjonisme. Hvis ikke ting går akkurat slik som den deprimerte vil kan det likegjerne være det samme.
  • Selvkritikk. Deprimerte hakker mye på seg selv og tviler på beslutninger de tar.
  • Offerrolle. Deprimerte tenker at de selv har lite å si for hvordan livet deres utvikler seg. De har gitt opp å ta styringen over egne valg og prioriteringer.

Hva kan du selv gjøre?

Drypp, TIA, hjerneslag – hva er forskjellen?

Et drypp, eller TIA ( transitorisk iskemisk attakk) som man sier på fagspråk, er et forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen. På folkemunne kaller vi det drypp eller hjernedrypp.

Et drypp (TIA) er et forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen.  Et drypp skyldes en blodpropp i hjernen (et hjerneinfarkt). Hjerneinfarkt kan skyldes både blodpropper som oppstår på stedet, eller blodpropper som fraktes til hjernen fra hjertet eller blodårer utenfor hjertet.

Ved et drypp vil du få samme symptomer som ved et hjerneslag, men symptomene vil oftest gå over innen 30 minutter. Selv om symptomene forsvinner er det uhyre viktig å ta dette på alvor! Et drypp er veldig ofte en advarsel på at et større hjerneinfarkt er i vente. Hele 1/3 av de som opplever et drypp vil få et hjerneslag i fremtiden; fem prosent innen to døgn og 12 prosent innen en uke.

Symptomer på drypp eller hjerneslag

Plutselig kan du kjenne at du blir svakere eller miste følelsen i en arm, eller et ben, eller du kan få snøvlete tale. Etter noen minutter kan disse symptomene ha gått over.

Symptomer inntreffer plutselig og uventet med tap av en eller flere kroppsfunksjoner. I de fleste tilfeller skjer det gjennom halvsidig nedsatt kraft i arm/bein, talevansker (problemer med å snakke eller forstå enkle ord/setninger) eller som ansiktsskjevhet.

Andre symptomer på hjerneslag kan være nummenhet i en kroppshalvdel, synsforstyrrelser (for eksempel tap av sidesyn, dobbeltsyn eller blindhet på ett øye), nedsatt balanse eller koordinasjon eller plutselig innsettende, eksplosjonsaktig hodepine som fører til at man umiddelbart avbryter aktiviteten man holder på med.

 

Hvis du har mistanke om at du eller noen du er sammen med har slag, kan du forsøke å få den som er rammet til å gjøre følgende:

  • Snakke tydelig
  • Vise tennene
  • Løfte armene

Er en eller flere av disse handlingene vanskelig å utføre kan det være tegn på hjerneslag. Merk at symptomene kan variere i både styrke og fremtoning.

Kontakt 113 umiddelbart – et drypp eller hjerneslag krever akutt vurdering og behandling.

Kilde: LHL

Lær å kode sammen med barnet

CodeStudio er Code.org sine interaktive oppgaver i nettleser som er laget for å gi en introduksjon til programmering.  Her finner dere oppgaver for barn helt ned mot 4 år, men også gode opplegg som passer for nybegynnere på ungdomsskolen.

https://studio.code.org/

 

 

 

 

 

Utsnitt fra en av oppgavene tilpasset barn 4+

Måltidet – en verdi å ta vare på!

Stemmene og meningene om kosthold er mange og sterke, og det kan være vanskelig å orientere seg. Mat er mye mer enn næringsstoffer. Det er også for eksempel omsorg, tradisjon, kultur og trivsel. Som regel er det feil å si at en matvare er sunn eller usunn i seg selv. Det er rom for alle matvarer i et kosthold, men det som teller er hvor mye og hvor ofte du spiser dem. Husk at i en sunn livsstil er det viktig med et variert og balansert kosthold. Denne brosjyren ble i utgangspunktet

Last ned brosjyren «Måltidet – en verdi å ta vare på»!

En jevn, god måltidsrytme gir:
• Bedre konsentrasjonsevne
• Mindre sultfølelse
• Økt forbrenning
• Mer overskudd og bedre humør
• Mindre lagring av fettvev
• Stabilt blodsukker

Søvn og søvnstadier

Søvn består av flere faser – i grove trekk lett søvn, dyp søvn og REM-søvn.

Stadium 1

Dette er overgangsfasen mellom våkenhet og søvn. I denne fasen slapper musklene av og øynene dreier langsomt rundt. Hjernebølgene noe langsommere og høyere i amplitude, og man mister gradvis bevisstheten. Denne søvnen bidrar lite til å forberede kropp og sinn til en ny dag. Testpersoner tror ofte at de er våkne og det er lett å vekke dem. Ved normal søvn befinner man seg i denne fasen i underkant av fem prosent av natten, men ved søvnproblemer er det ofte en økning i dette stadiet.

Stadium 2

Omtrent halvparten av totalt søvntid er i dette stadiet, og kalles gjerne for lett søvn. I denne faser mister du bevisstheten helt, og øyebevegelsene forsvinner. Musklene er nesten totalt avslappet og hjernebølgene er stadig langsommere, og har høy amplitude. Vekketerskelen øker, som vil si at det er vanskeligere å vekke deg enn i stadium 1.

Stadium 3 og 4

Disse stadiene regnes som dyp søvn, og rundt 25 prosent av søvntiden foregår i denne fasen. Dette er den viktigste fasen for å bli uthvilt og fungere optimalt dagen etter. De langsomme hjernebølgene, eller deltabølgene, dominerer søvnregistreringen, og skillet mellom stadium tre og fire går på mengden deltabølger.

I stadium fire ses deltabølger i mer enn halvparten av tiden. I denne fasen reagerer du ikke på ting rundt deg og er vanskelig å vekke. Hvis du vekkes fra dyp søvn, tar det tid før du fungerer normalt. Øynene og musklene er også helt i ro, men likevel kan det forekomme at man går i søvne. I denne fasen tisser også enkelte barn i sengen.

REM søvn

Denne søvnen kjennetegnes blant annet av hurtige øyebevegelser, også kjent som Rapid Eye Movements = REM. Hjernebølgene er relativt raske og har lav amplitude. Faktisk minner de om hjernebølgene man har i våken tilstand, eller under den lette søvnen i stadium 1. REM søvnen kalles ofte drømmesøvn, for det er i denne fasen at de fleste drømmene forekommer – selv om man kan drømme i de andre søvnstadiene også.

Søvnhygiene er viktig, og her er noen tips til god søvnhygiene:

    • ​Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen
    • Unngå å sove på dagtid
    • Unngå å drikke kaffe, te eller cola etter kl. 17. Alkohol forstyrrer også søvnen
    • Fysisk aktivitet gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid
    • Unngå å være sulten eller å innta et tungt måltid rett før leggetid
    • Unngå bruk av pc og mobil på senga
    • Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet
    • Unngå å se på klokka hvis du våkner i løpet av natta
    • Stå opp og gjør noe annet om du ikke får sove. Legg deg når du blir trøtt igjen
    • Sett av tid på dagen til å gå gjennom ting du bekymrer deg over
    • Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger

Prøv yoga with Adriene før leggetid, en 6-minutters video for ro og bedre søvn. 

Les alt om søvn i PDF fra Helsedirektoratet.

Kilde: visoverbedre.no

Når tall blir tull

Sliter du med å forholde deg til tid, sted, tall, retning, høyre og venstre? Kanskje du bare tenker at du er distrè?

Dyskalkuli er vedvarende vansker i matematikkfaget som ikke går over, men som kan håndteres med tilpasset opplæring.Trolig har mellom 5 og 10% av befolkningen dyskalkuli.

Noen kjennetegn er:

  • Hjernen strever med tallforståelse, mengde, tid og retning.
  • Elever med dyskalkuli sliter i matte, men er ofte flinke i andre skriftflige fag.
  • Personer med dyskalkuli sliter ofte med å skille høyre og venstre, nord, sør, øst og vest.
  • Noen får problemer med privatøkonomien.
  • Mange med dyskalkuli har problemer med klokka og forholde seg til tidspunkt.
  • Dyskalkuli er trolig like utbredt som dysleksi. Man antar at det rammer 5-10 prosent av befolkningen.

Les mer på dysleksiforbundet sine sider.

 

 

Dysleksi Norge anbefaler boka «Elever med vansker i matematikk – En veileder i utredning og tiltak” fra Øverby kompetansesenter til pedagogisk personell. Den kan også lastes ned som PDF her.

Kilde: www.dysleksiforbundet.no

Panikkangst?

There’s an app for that!

Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Et panikkanfall kommer uventet og oppleves som en intens frykt, sammen med symptomer som hjertebank, skjelving, pustevansker, brystsmerter, svimmelhet. Anfallene kan opptre fra mange ganger om dagen til bare noen få anfall per år. Under anfallet er du redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv. Panikkanfall kan opptre sammen med andre angsttilstander, men ved panikkangst kommer anfallene uten klare utløsende faktorer.

Les mer om panikkangst og appen som kan hjelpe her.